Født fri - fanget vill!

Mennesket er født fritt men over alt er det i lenker. (Jean Jacques Rousseau)

Friheten er det mest verdifulle vi mennesker kan ha, uten at vi må få den på andres bekostning eller må betale for den. Friheten er større enn livet, for et liv uten frihet er ikke noe verdig liv.
Og må vi sloss for friheten er livet ofte prisen. Men, min frihet må slutte der din begynner, det er liberalismens gjennomgående grunntanke.
Da er det vanskelig å fatte at vi hver dag gir fra oss friheter til noen som vil bestemme. Har noen rett til å ta friheten vår? Staten, militæret og ordensmakten kan de ta fra meg friheter – Nei! Ikke hvis ikke jeg ikke først har forbrudt meg mot noen annens frihet. Disse frihetene er formulert i menneskerettserklæringen og allikevel er det mange nok som ser seg fordel i kontrollere friheter og rettigheter. Kommersielle aktører tar fra oss hevdvunnede rettigheter for så å selge dem tilbake til oss, har de rett til det? Jeg mener klart nei, de eneste som kan ta fra oss noe er de som eier det.

For eksempel har folk gjennom ca 50 år, i mange deler av Norge kunnet se svenske tv-sendinger. Sveriges Televisjon kunne ha tatt det fra dem (om det hadde vært mulig). Men, nå har kabel-tv tilbydere og RiksTV tatt fra folk dette, og vil kanskje selge det tilbake.

I England og Nicaragua, kjøpte private foretak vannrettighetene, og liketil de som hadde egne brønner ble pålagt store vannavgifter. Dette fordi, sa de private foretakene, at det var tyveri av deres vann – som ellers hadde kommet ut til reservoarene, slik at det kunne selges.
Folket, spesielt i Nicaragua fikk store problemer, fordi de ikke hadde råd til å kjøpe vann. Dermed ble ikke markene vannet, dyra fikk ikke vann og selvsagt heller ikke folket. Følgelig fikk ikke bøndene produsert verken grønnsaker, melk eller kjøtt og de fikk derfor ingen inntekt. Som resulterte i at de ikke råd til å sende barna på skolen og underernæring ble et nytt problem.

Private foretak eter seg stadig inn i våre rettigheter og friheter. Rettighet til liv gjelder snart bare de som kan betale for behandling på private sykehus.

Rettighetene som rettsubjekt finnes snart bare på papiret. Frits Moen hadde også krav på å bli betraktet som et ukrenkelig rettsubjekt. I stedet ble han utsatt for torturlignende avhør og vilkårlig fengsling, og endte opp som en bekvemmelig syndebukk, som store deler av påtalemakten og domsapparatet dømte til 18 års fengsel, på grunnlag av usannheter og suspekte indisier. Enkeltindividet er temmelig maktesløs når den som skal beskytte (staten) blir den virkelige overgriper og ansvarlige. Hvor mange som har blitt offer for slik kynisk ”statsstøttet” undertrykking i Norge, vet vi ikke. Men, Frits Moen er garantert ikke den eneste.

Innblandingen i privatlivet og hvordan den enkelte vil leve sitt liv, er nå etter hvert så vanlig og tiljublet at nesten ingen reagerer på disse overgrepene. Gjennom forbud, påbud, kampanjer og avgifter driver staten en barnehage-politikk som går helt inn i folks kjøleskap, soverom og hverdag. Det som tross alt er merkelig (og nesten inkonsekvent) opp i dette er, at det som tidligere var forbudt, som homofili, nå nesten er blitt en standard for det normale. At homofili var forbudt, var selvsagt også en innblanding i privatliv, men å gjennomregulere folks liv og hverdag slik som sosialistene elsker å gjøre, er ikke noe annerledes enn å betrakte enkeltmennesket, som en arbeider i en maurtue. Jobb så lenge du lever – lev så lenge du jobber. Jobber du ikke da er du en belastning for samfunnet og bør bort så fort som mulig. Dette bærer den nye pensjonsreformen preg av. Og av alle land, som vi vanligvis sammenligner oss med, har innbyggerne ikke så dårlige framtidsutsikter - som pensjonist, som i Norge. Og samordning av pensjoner som de har kalt sine tyverier av folks oppsparte midler, hvorfor har vi tillatt dette? Er det fordi Einar Gerhardsen var AP-mann, og ”alle” støttet ham?

At Lars Sponheim som kaller seg en sosial liberalist, støtter Dagfinn Høybråthens bestreben etter å ”frelse” folk – fra seg selv. Det er Lars et stygt brudd på liberalismens grunnprinsipp.

At Norge er et fritt land, kan heller ikke uten videre erkjennes. Hvor er friheten når en dikteres og kontrolleres av andre stater og konstellasjoner? EU og EØS legger premissene på en slik måte at demokratiet i Norge, i bunn og grunn er et falsum. De vi velger inn på Stortinget, og andre styrende forsamlinger, retter seg først etter det som er vedtatt i EU, og hvis det er noe styringsrom igjen da, så trikses det slik at folkets rettigheter og friheter skrumper inn.

Derfor er det mitt syn at Norge er et ufritt land, bebodd av ufrie mennesker. Jeg vil ha det annerledes et fritt Norge med fri og selvstendig befolkning. Norge ut av EØS og Schengen.

Er det ikke demokrati,
er anarki eller tyranni.